Jakt og våpenloven - hva skal til for å miste våpenkort?

En ivrig jeger fikk våpenkortet sitt inndratt, da politiet mente han hadde utvist adferd som var uforenlig med våpenkort. Advokat Espelid representerte mannen. Saken er illustrerende for hva som kan medføre tap av våpenkort.

Historien begynte med at mannen hadde hatt et lystig lag, hvor etter hvert politiet dukket opp etter støyklage fra naboen. Uskyldig nok.

Lite ante mannen at dette skulle bli starten på en lang sak om hans våpenkort...

For det viste seg at politiet mente de hadde sett ting i leiligheten som hadde betydning for "jaktløyvet".

I våpensaken kom det senere frem at politiet - angivelig - hadde funnet brukerutstyr for narkotika. Dette skulle bl.a være en sammenrullet pengeseddel. Det ble ikke funnet narkotika, og ingen av festens deltagere ble testet eller avhørt.

Det ble også funnet et elektrisk "sjokkvåpen" i leiligheten.

Mannen fikk ikke noen straffereasksjon for forholdene over, og det såkalte "brukerustyret" var ukjent for ham. Han stilte seg også uforstående til at en gammel "stun gun"" skulle hindre ham i å jakte.

Sakens tema var om mannen ikke ”tilfredsstilte våpenlovens strenge krav til vandel og at han ikke anses edruelig og pålitelig, eller at han av andre særlige grunner anses uskikket, jf våpenloven § 7 tredje ledd og § 10 første ledd.

Beviskravet: Det fremgår av våpenrundskrivet på side 42, under pkt 3.8.3 at det er krav om ”overveidende sannsynlighet” for å legge til grunn i en våpensak at vedkommende har begått straffbare forhold. Beviskravet er med andre ord relativt strengt.

 I våpenrundskrivet heter det videre følgende under pkt 3.4:

 Slik bestemmelsen er utformet dekker edruelighet forholdet til alkohol og andre former for rusmidler. Pålitelighet sikter først og fremst til vandel, mens begrepet «av særlige grunner kan anses som uskikket» blant annet dekker omstendigheter som psykiske lidelser, mental ubalanse, skjødesløshet, mangelfull vurderingsevne

o.l. …

 Ved vurderingen av søkerens pålitelighet må man se om det med rimelighet kan forventes at hun/han vil behandle skytevåpen og ammunisjon med den nødvendige forsiktighet og overholde lovens bestemmelser forøvrig. Det sentral

e er således om man kan stole på vedkommende i forhold til det å ha og bruke skytevåpen. Ved vurderingen av om en person tilfredsstiller våpenlovens strenge krav til personlige egenskaper er det i våpenlovens forarbeider samt direktoratets praksis lagt vekt på et hvert straffbart forhold som er egnet til å belyse søkerens evne og vilje til å etterfølge lover og regler generelt og våpenlovens regler spesielt. Det er i direktoratets praksis lagt til grunn at det ikke er av avgjørende betydning hvorvidt de straffbare forhold knytter seg til omgang med våpen. Der vedkommende har begått alvorlige forbrytelser bør det gå et ikke ubetydelig antall år fra det straffbare forhold fant sted til søkeren igjen kan anses som skikket til å ha våpen.

 Under rundskrivets pkt 3.8.2 til våpenlovens § 10, heter det:

 3.8.2 Manglende edruelighet

Ved tilbakekall grunnet manglende edruelighet, må misbruket være av et visst omfang, slik at vedkommende synes å ha mistet kontrollen over sitt forhold til alkohol. Personer som har et ukontrollert forhold til alkohol kan, om misbruket er betydelig, normalt ikke betraktes som pålitelig i forhold til å inneha og bruke våpen. Det samme antas å gjelde andre former for misbruk av stimuli.

Advokat Espelid innhentet en rekke uttalelser for å dokumentere mannens edruelighet og skikkethet for jakt. Han var tidligere ustraffet.

Det viste seg videre at det på ingen måte kunne legges til grunn at det var "brukerustyr" som var funnet.

Et sentralt poeng var at politiet ikke gjorde noen skritt for å avklare om det angivelige ”brukerutstyret” kunne knyttes til mannen, noe som med enkle midler kunne vært gjort.

Advokat Espelid anførte at politiets vedtak fremstod som spekulativt og uten holdepunkter i etterprøvbart faktum.

Heller ikke det "elektriske sjokkvåpen" kunne begrunne inndragning av våpenkort.

Denne gjenstanden var noe mannen hadde kjøpte i utlandet flere år tilbake i tid, før han overhode begynte med jakt og fikk seg våpen, og det er en ren ”inkurie” at han fortsatt eide denne. Hadde han visst at den var ulovlig, ville han fått den destruert.

Forholdet fremstod etter advokat Espelid syn som bagatellmessig, og skyldtes ”ungdommelig uvitenhet”. Gjenstanden hadde aldri vært tatt med utenfor leiligheten.

Mange er gjerne ikke klar over at forbudet i forskriften også gjelder for spretterter etc - noe å tenke over....

På denne bakgrunn anførte Espelid at det var svært vanskelig å se at de overnevnte forhold innebar brudd ”på våpenlovens sentrale bestemmelser” og at mannen ”mangler den nødvendige forståelse for de regler som gjelder i Norge”. 

Akkurat i tide til at mannen rakk jakten høsten 2014, kom gladmeldingen om at politiet hadde snudd.

Grundig argumentasjon og dokumentasjon nyttet altså.

Dermed kunne mannen dra på jakt i år også.

 

12.09.2014