Vant sak mot utbygger i Bergen, dom avsagt den 19. januar 2023

Alle saker er viktige for dem det gjelder, men noen peker seg likevel litt ekstra ut. Denne saken var en slik, ikke minst fordi det gjaldt "Davids kamp mot Goliat", og fordi den sterke part ikke opptrådte ryddig, slik mine klienter oppfatter det. Saken gjaldt gyldigheten av og tolkningen av to avtaler.

Ekteparet jeg representerer ble i 2017 kontaktet av en utbygger i Bergensområdet, med forespørsel om å avstå grunn til ny reguleringsvei til nye boligblokker. Leilighetene som skulle oppføres hadde en salsgverdi på ca 270 mnok. Mine klienter ville bli nabo til leilighetskomplekset.

Den nye reguleringsveien ville medføre at eksisterende tilkomstvei til mine klienters eiendom ville bli stengt, og de skulle da få benytte reguleringsveien, men de trengte en kort avkjørsel fra denne og ned til sin bolig. Ny avkjørselsvei skulle stå ferdig samtidig som reguleringsveien.

Partene ble enige om at utbygger skulle få overta det aktuelle arealet, mot å betale kr 195 000, samt at de skulle ny tilkomstvei ned til mine klienters bolig.

Ny avkjørselsvei ville bli ca 30-40 meter lang og en minimal kostnad for utbygger, som allerede hadde maskiner, arbeidsfolk og masser på stedet. I løpet av de neste årene ble partene enig om hvor denne avkjørselsveien skulle plasseres i terrenget.

I desember 2021 kom mine klienter hjem til en delvis rasert hage; utbygger hadde da gått i gang med arbeidene uten å varsle i forkant. 

Nå var mine klienter riktignok innstilt på at arbeidene skulle skje før eller siden, men de ble overrasket over at graving og sprenging i/ved deres hage var igangsatt uten varsel, og at de ikke fikk mulighet til å rydde unna gjenestander de ville beholde etc.

Men det skulle bli verre.

Etterhvert stod veien til boligblokkene klare, men ny avkjørsel var ikke blitt bygget. Avtalt vederlag var heller ikke utbetalt. Mine klienter forstod ikke hvorfor, og fikk utydelige svar fra utbygger.

Leilighetene ble solgt en etter en og de fikk brukstillatelse, mens mine klienter satt igjen uten ny avkjørsel, og med en delvis rasert hage og intet vederlag.

Utover vinteren 2021/2022 gjorde utbygger gjeldende at det overhode ikke var inngått noen bindende avtaler (!).  Det ble dermed tvist, siden arealet allerede var tatt i bruk og reguleringsveien og leilighetene hadde fått brukstillatelse.

Etter at vi anla søksmål, endret utbygger etter hvert sitt standpunkt, og hevdet nå at det var inngått bindende avtaler, men de ikke innholdt plikt til å bygge ny avkjørsel og betale vederlag for grunnavståelsen. Utbygger mente at de hadde rett til å la vær å betale, og at det ikke skulle bygges noen avkjørselsvei.

For mine klienter opplevdes utbyggers opptreden som uetterrettlig og ikke en seriøs aktør verdig. Saken var blitt en stor belastning.

Mine klienter ble i retten anklaget for å ha lurt utbygger i forbindelse med avtaleinngåelsene (!).

Dette på tross av at utbygger lot seg bistå av konsulentfirma i forbindelse med avtaleinngåelsene, mens mine klienter ikke hadde bistand. Det var også konsulenten som hadde skrevet begge avtalene. Mine klienter oppevde dette som en grovt urimelig anklage.

Det er derfor en gledens dag når Hordaland tingrett nå har skåret igjennom og avfeiet anførslene fra utbygger, samt tilkjent mine klienter full erstatning for sine saksomkostninger, i en usedvanlig grundig og velskrevet dom.

Det var fantes ikke grunnlag for å hevde at mine klienter hadde lurt den profesjonelle utbygger, og avtalene var bindende for utbygger etter sin ordlyd. Utbygger må nå prosjektere, omsøke og bygge ny vei, sikre og rydde opp etter seg, samt betale de avtalte kr 195 000 innen 14 dager.

Hva som var årsak til utbyggers adferd i denne saken har man dog ikke fått svar på; det må utbygger selv svare for.

Dommen er ikke rettskraftig. 

 

 

 

20.01.2023