Seier med saksomkostninger i de to første rettssakene i 2023
Sak 1: Jeg representerte to av eierne av en planert tomt hvor det var planlagt en naustrekke. Naboene krevde dekket sine utgifter til fjellsikring av en felles vei, som også var tilkomstvei til deres bolig. Nabo var også medeier i mine klienters eiendom. Sak 2: De samme naboene saksøkte eier av en tredje eiendom, som de også skulle ha vei over til sin bolig. Også her krevde de erstatning for utgiftene til fjellsikring. Hordaland tingrett har i slutten av mars 2023 avsagt frifinnende dom i begge saker.
I sak 1 var spørsmålet om naboene kunne påberope plan- og bygningsloven eller avtale som rettslig grunnlag for å kreve at mine klienter tok hele regningen med fjellsikring.
Hordaland tingrett forkastet begge rettsgrunnlag, og viste til at Askøy kommune i byggetillatelsen hadde pålangt naboene å utføre fjellsikring langs tilkomstveien i henhold til to geolograpporter de selv hadde innhentet.
Det var heller ikke andre rettsgrunnlag som kunne føre frem.
Mine klienter ble frifunnet og tilkjent fulle saksomkostninger.
I sak 2 var saksøkernes påstander at min klient hadde presset dem til å anlegge veien nært fjellet, samt at min klient hadde utført arbeider på fjellet som gjorde at sikring med fjellsikringsnett var nødvendig.
Felles for begge sakene var at de inneholdt kommunale byggesaker av svært stort omfang (tusenvis av sider) og at partene hadde hatt omfattende dialog på e-post med hverandre og Askøy kommune over ca 10 år.
Også i denne saken var hovedlinjene i våre anførsler at saksøkerne selv hadde plikt til å sikre langs tilkomstveien ihhtvilkår i byggetillatelsen og de to geolograpportene.
Etter å ha gjennomført 2 av 3 rettsdager var imidlertid saksøkerne enig med oss i at de ikke hadde bevismessig støtte for sine påstander, og deres advokat tok på det grunnlag kontakt med meg og gav beskjed om at de trakk søksmålet (!). Dét kan jeg ikke huske å ha opplevd før, men jeg er jo helt enig i at det ikke var grunnlag for en dag til i retten med den saken. :)
Det ble etter dette avsagt frifinnende dom, og min klient ble tilkjent saksomkostninger.
*****
Med dette er forhåpentligvis punktum satt for det som har vært 4 (FIRE) rettsaker om samme havneområde. Saksøkerne har fremmet et søksmål om midlertidig forføyning i 2018, og tre rettssaker i hhv 2022 og 2023.
Det første søksmålet fra 2022 var anlagt mot to entreprenører. Den saken ble avgjort ved Hordalands tingretts dom av 30.6.2022, og er omtalt i en annen artikkel her på siden.
Alle sakene har endt med at saksøkerne har tapt og blitt idømt saksomkostninger. De to siste dommene er ikke dog ikke rettskraftige ennå.
Resultatene kan gi grunn til refleksjon. Burde disse søksmålene vært tatt ut?
Jeg ba tingreten innledningsvis om å avsi dom etter forenklet (skriftlig) rettsbehandling fordi søksmålene etter min mening ikke kunne vinne frem.
På grunn av saksanleggenes omfang og kompleksitet valgte tingretten å ikke gjøre dette, hvilket er forståelig.
I ettertid er det lett i si at det antagelig skulle vært gjort, i alle fall i den siste saken fra 2023. Saksøkerne motsatte seg imidlertid en slik forenklet behandling og det har vært lagt frem særdeles mye dokumenter/påstått bevis/anførsler, og da er det vanskelig for retten å "skjære gjennom" og kutte ut selve rettssaken.
Mine klienter har opplevd det som ubehagelig og krevende å bli utsatt for disse søksmålene. Det har også kostet tid og penger, selv om saksomkostningene nå blir dekket.
Mine klienter feirer nå at de er frifunnet for alle krav og vi håper sist ord er sagt i dette sakskomplekset.
Riktig god påske!
03.04.2023